Forretningsdrivende forsøker å forstå hva som er smarte valg. Fancy regnemodeller brukes for finne ut on noe er lønnsomt eller ikke. Men om alternativene som vurderes er feil, hjelper regnearkene lite.
Skrevet oktober 2019, justert mai 2020
Nåverdianalyser som verktøy er førsteklassepensum på BI og Handelshøgskolen. Etter hvert som den akademiske bagasjen vokser, utvides regnemodellene med all slags fiksfakseri. Måler er å bli mest mulig «presis».
Når selve regnemodellen er klar, puttes tall og forutsetninger inn. Hvor mye som må investeres, og hva en tror om kostnadene og inntektene i ulike år, plasseres der regnearket sier det skal stå. Ut kommer et tall viktigere enn lottorekka lørdags kveld; Nåverdien.
Men hva sier dette tallet?
Du har sikkert allerede på tunga; «Nåverdien er neddiskontering av framtidig kontantstrøm».
Riktig. Men i forhold til hva? I forhold til å ikke gjøre noe? I forhold til å legge ned? I forhold til å selge? Eller?
Og her er nøkkelen; Nåverdi er ikke neddiskontering av framtidig kontantstrøm som sådan. Skal nåverdien ha beslutningsrelevans, må den representere kontantstrømmen i forhold til alternativet. Også kalt «nullalternativet» .
Og her er den feilen vi ser i svært mange tilfelle: Regnemodellen er fin og tallene som puttes inn forsåvidt greie. Men alternativet er uklart eller lite gjennomtenkt. Og noen ganger helt urealistisk.
Konsekvensene kan være dramatiske. Investeringer kan gjøres til feil tid fordi en ikke vurderer effekten av å vente et år eller to. Investeringer gjøres der salg hadde vært best, fordi en ikke legger inn kontantstrømmen fra potensielt salg. Alternativnytten av begrensede ressurser glemmes.
Eller som Rudihagen AS i 2019 så i en konkret sak; 70 arbeidsplasser i Gudbrandsdalen ble lagt ned fordi en «glemte» å ta hensyn til at alternativet til nedleggelse var å effektivisere driften innenfor eksisterende anleggsstruktur.
Rudihagen As bidrar ikke bare til å regne korrekt, men også at de korrekte alternativene regnes på.