Bygging av utenlandskabler framstilles som kraftbransjens grep for å øke kraftprisene, til skade for industrien og folk flest. Er dette riktig?

I en statisk analyse er konklusjonen riktig. Kraftprisene har over tid vært lavere i Norge enn i andre enden av utenlandskabler. Dette fordi vi i Norge har nedbetalte vannkraftanlegg, som gir strøm med lave marginalkostnader og ingen CO2-kostnader, samt et lite kraftoverskudd. Da vil utenlandskabler over tid gi netto kraftflyt ut av landet, og øke prisene her hjemme. I tillegg kommer kostnaden ved bygging og drift av selve kabelen, som noen må betale for.

Men dette er i en statisk analyse. Aktørenes tilpasninger i energimarkedet gjør konklusjonen mer usikker.

For med et norsk kraftmarked uten gode utvekslingmuligheter med Europa, vil kraftprisene oppleves mer usikre. Små ubalanser mellom produksjon og forbruk i Norge får større konsekvenser. Får vi en overproduksjon, vil kraftutbyggerne lide. Får vi underskudd, vil industrien og vi andre lide.

Investorer liker ikke usikkerhet, og særlig ikke usikkerhet drevet av politiske forhold. Investorer kreves for å utvikle industrien. For disse har lave strømpriser på kort sikt liten verdi, dersom usikkerheten på sikt er stor. Investorer kreves for å bygge mer kraft. Faren for innestengt kraft i Norge vil flytte investeringene til andre land.

Begrenset – eller manglende – utvekslingkapasitet mellom det norske og europeiske kraftmarkedet, er da først og fremst løsningen dersom en både ønsker å begrense kraftutbygging og industriutvikling i Norge.

Det kan være gode grunner til å ønske det. Vindmøller i horisonten kan være irriterende, og vindmøller for nær kan være direkte ubehagelig. Og industrien bidrar både til støy, risiko og miljøutfordringer. Å ha slike ting langt fra der vi bor, er kanskje best.

Men er en slik innfallsvinkel riktig for Norge ?

Norge har store fornybarressurser. Norge har unike naturlige fortrinn for enkelte typer industrivirksomhet, og unik kompetanse på flere industriområder. Norge har i et internasjonalt perspektiv svært høye arbeidslivs- og miljøstandarder. Norge trenger arbeidsplasser og verdiskapning etter at oljevirksomheten har nådd middagshøyden.

Diskusjon om den enkelte utenlandskabel kan være vanskelig. Slike kabler skal ikke bygges dersom det ikke er behov, eller ved å løfte regninga til norske nettkunder. Diskusjon om den enkelte kraftutbygging, eller den enkelte industrisatsing, er også vanskelig. Slike initiativ skal ikke realiseres dersom ulempene er større enn fordelene.

Derfor har vi i Norge grundige saksbehandlingsregler, inkludert politisk behandling, som sikrer kontroll med hvilke tiltak som kan gjennomføres.

Det er god tradisjon for at norske politikere gjør vel funderte beslutninger, slik at gode prosjekter realiseres og dårlige prosjekter stoppes.

Populistiske beslutninger påvirket av hvem som til enhver tid greier å tiltrekke seg mest offentlig oppmerksomhet, er derimot hverken god kraft- eller industripolitikk. Også når beslutningene gjelder utenlandskabler.