Stortingsmelding 28 (2019-2020) foreskriver «endring i konsesjonsbehandling» som medisin mot vindkraftkrangel. Men er det mulig å bygge en konsesjonsprosess for politiske U-svinger og etterpåklokskap?
Skrevet 25. juni 2020
La oss starte med det enkle; Regjeringen foreslår flere grep som kan styrke framtidige konsesjonsprosesser. Raskere saksgang og bedre lokal involvering er det vanskelig å argumentere mot. Bedre koordinering av nett og produksjon er også en god intensjon – selv om vi her er usikre på om regjeringen har truffet helt på problemstillingen. Forslaget om samrådsgruppe er også interessant. Dersom dette bidrar til at interessenter forstår konsekvensene av tiltaket på det tidspunkt i konsesjonsprosessen de skal ytre sin mening – og ytrer sin mening på dette tidspunktet – vil det være sjumilssteg i riktig retning. Verdien av «regional samlet behandlet» er derimot vanskeligere å se, forutsatt at nettselskapene gjør den jobben de ellers skal gjøre. Vindkraftkonflikter handler normalt ikke om helhetsbelastning i større regioner, men lokale ulemper («not in my backyard»-problematikk).
Om målet med stortingsmeldingen er å stemple dagens konsesjonssystem og NVE som «syndebukk» og årsak til vindkraftstøyen det siste året, bommer regjeringen kraftig. Hverken konsesjonsprosessen som sådan, eller NVEs håndtering, har lagt opp til slurvete konsekvensutredninger, manglende nabovarsling, at nettkonsekvenser ikke vektlegges eller andre snarveger. Tvert om oppleves nok NVE (av tiltakshaver) som kravstore, og forsøk på lettvinte løsninger blir slått ned på. Konsesjoner er ikke tildelt uten grundige prosesser eller saklig grunnlag.
En forbedret konsesjonsprosess, slik regjeringen foreslår, kunne ikke hindret støyen og konfliktene siste året. Når konsesjoner er gitt for flere år siden, da med støtte fra (daværende) lokalpolitikere og uten sterke innsigelser, og motstanden eskalerer rett før byggestart – etter at utbygger i tillit til mottatt konsesjon har dratt på seg store kostnader og forpliktelser – er det vanskelig å se hvordan konsesjonsbehandlingen kunne løst problemet.
En forbedret konsesjonsprosess kunne heller ikke ivaretatt den politiske U-sving vi har sett siste året. For få år siden var den politiske hodepinen at svenskene dro nytte av «de grønne sertifikatene», mens Norge ble sittende igjen med halve regningen og ingen verdiskapning. Noe måtte gjøres for å få investeringer også i Norge. I dag omtaler politikere som forsøker å ha nese for skiftende vindretninger «blant folk flest» vindmøller for svineri. Om NVE skal lytte til politiske signaler – noe enkelte politikere ønsker de skal gjøre – blir ryddig saksbehandling krevende.
Det er riktig, som påpekt også i stortingsmeldingen, at tiden fra konsesjon søkes til bygging starter har medført betydelige endringer i prosjekter undervegs. Også etter konsesjonstildeling er prosjektene endret, med tilhørende justeringer i konsesjon og detaljplaner. Den vanligste endringen er at en installerer større turbiner enn opprinnelig konsesjonssøkt.
Det er likevel en feilslutning å tro at disse endringene nødvendigvis gjør at vindkraftverk som nå bygges har større negative konsekvenser enn lagt til grunn i konsesjonsbehandlingen. Tvert om kan det påstås at større turbiner gir lavere negative konsekvenser. De støyer mindre, gir mer strøm per turbin, og den visuelle forskjellen mellom turbiner på 180 og 225 meter er krevende å oppdage. At tillatelser til å øke turbinstørrelsen påklages skyldes ikke at økt turbinstørrelse i seg selv er problematisk, men at de som vil stoppe prosjektet – selvsagt – bruker de muligheter de får. Og nye vedtak gir nye klagemuligheter. Å stramme inn muligheten for å forbedre prosjektene etter konsesjonstildeling er nok noe vindkraftmotstanderne applauderer, men som nødvendigvis ikke gir de mest samfunnstjenelige prosjekter.
Den viktigste medisinen mot nye hendelser som i 2019 og 2020 er erfaring og oppmerksomhet. Da konsesjoner ble tildelt tilbake i tid var vindkraft nytt for forvaltning og politikere. Vindmøller var noe folk flest hadde sett på ferieturer, gjerne i bilvinduet som hvite tårn langs motorveien. Noen hadde til og med syntes tårnene var avvekslende innslag på en lang kjøretur i et ellers monotont landskap. Folk som i dag lenker seg fast i protestaksjoner, var kanskje opptatt av helt andre ting .
Neste gang NVE mottar en søknad om å få sette opp vindmøller, er vi bedre forberedt. Fagutredninger og prosesser blir bedre når man ikke er nybegynner. Lokalpolitikere, naboer og andre interesserte skjønner hva vindkraft er, og kan ta stilling på en bedre måte . Dersom ikke noe mer spennende da har fanget deres oppmerksomhet, vil en og annen yrkesdemonstrant på nytt også hive seg på og få sine minutter i rampelyset. Og alt dette kan skje på det tidspunkt det er relevant for konsesjonsbehandlingen. Som blir den viktigste endringen.
Hvor mange konsesjoner som søkes når Stortingsmeldingen er behandlet , og hvor mange som innviliges, er derimot vanskeligere å predikere.
(Rudihagen AS har ledet eller rådgitt vindkraftprosjekter fra idèstadiet til bygging, inkludert å etablere alle relevante avtaler og tillatelser. Rudihagen har også erfaring med tilsvarende prosesser innen vannkraft, samt andre forretningsmessige, regulatoriske og politiske prosesser i energisektoren.)